Artikler - Kirkens myter og de farlige kvinnene

Av Svein Woje

 

Både Judas og Maria Magdalena er omgitt av myter. De spiller roller i filmer og musikaler som henholdsvis skurken og horen. Men bak mytene finnes en annen historie med røtter i nylig oppdagede skrifter omtrent fra samme tiden som da evangeliene i Det Nye Testamentet ble skrevet. Her får vi høre en annen historie.

hva er evangeliet q?

Det er to personer rundt Jesus som vi husker godt fra barnelærdommen. Den ene er Judas Iskariot, som ut fra evangeliene i Det Nye Testamentet ble utpekt som en sviker. Den andre er Maria Magdalena, den kvinnelige disippelen som fant Jesus grav tom og var den første som hadde en visjon av den oppstandne. Både Judas og Maria kjenner vi fra bibelhistorien, filmer og musikaler. Der har de sine faste roller. Judas er forræderen, Maria Magdalena er horen, den botferdige synderinnen. 
Både Judas og Maria Magdalena er blitt syndebukker på hver sin måte i kirkens historie. Myter og legender har lagt seg rundt dem begge. I billedkunsten er Maria Magdalena blitt fremstilt svært erotisk i røde utfordrende klær og blottede bryster. Hun er den forføreriske kvinnen. Tradisjonen rundt henne kom tidlig og ble så sterk at pave Gregor Den Store i 591 kunne utstede et dekret som fastslo at Maria Magdalena var en hore. Først i 1969 ble dette rettet av Vatikanet. Men fortsatt er Maria Magdalena en skytshelgen for prostituerte. Hun ble tidlig i kirkens historie en syndebukk for kirkens syn på kvinner og seksualitet. Dette synet førte i sin ytterste konsekvens til hekseprosessene.

Hvem var Maria Magdalena?

Det vi vet er at hun kom fra byen Magdala på vestsiden av Gennesaretsjøen. Sammen med kvinnene i Jesu følge ble hun med ham på den siste ferden til Jerusalem. Går vi til evangeliene, står det ikke noe om at Maria Magdalena var en hore. Men tradisjonen forvekslet Maria Magdalena med en ikke navngitt synderinne som salvet Jesu føtter. Dette synet festnet seg og ble bevisst brukt mot henne. Ikke minst tradisjonen om at Jesus drev ut syv onde ånder av henne. Dermed fikk man et bilde av en demonbesatt hore. Det passet godt inn i kirkefedrenes negative kvinnesyn, der alle kvinner ble sett på som syndige, det var jo Eva som fristet Adam i paradishagen! Damen med eplet er blitt en like fastsementert myte. Men myter og fortellinger er farlige når de blir teologi – og begrunnelse for nedvurdering av kvinnen. Slik ble myten om Maria Magdalena brukt, kvinnen som ifølge de nyoppdagde skriftene var en disippel med stor læreautoritet.

Evangeliene som er funnet

I Egypt ble det ved en tilfeldighet gravd frem en leirkrukke med skrifter. Blant dem er Thomasevangeliet det best bevarte. Tidligere kjente man til ”Mariaevangeliet”, men nå dukket andre skrifter opp som befestet Maria Magdalenas posisjon som Jesu nærmeste. Også Filipsevangeliet bekrefter den status Jesus gav kvinnene som fulgte ham. Kvinnene kunne være lærere og veiledere. I særlig grad gjelder dette Maria Magdalena. Hun hadde en myndighet like sterk som Peter og inntar en særstilling blant disiplene. Her er det ikke noen angrende synderinne vi hører om, men en kvinne med autoritet. En kvinne som Jesus betror sin visdom til og som skal bringe den videre. Men Peter er fortørnet: ” Talte han virkelig med en kvinne uten at vi visste om det? Skal vi alle vende oss om og lytte til henne? Fortrakk han henne fremfor oss?” (Fra Mariaevangeliet) Her aner vi konflikten mellom menn og kvinner i den tidlige kirken. Filipsevangeliet forteller at Maria Magdalena ble kalt hans partner, De mannlige disiplene var sjalu og ville ha en forklaring. Jesus svarte: ”Når en blind og en seende er sammen i mørket, er det ingen forskjell. Men når lyset skinner, vil den som har øyne se lyset, mens den som ikke ser blir i mørket.”

Hvor ble det av kvinnene?

I disse skriftene merker vi ikke bare respekten for Maria Magdalenas posisjon, men også for de andre kvinnene. Evangeliene i Det Nye Testamentet forteller at det var mange kvinner i Jesu følge. Rabbien Jesus brøt med jødisk tradisjon og likestilte menn og kvinner mens han dro rundt og forkynte. Men i tradisjonen ble kvinnene fortiet. Etter Jesu død overtok menn som ledere av menigheten i Jerusalem. Vi husker kjente navn som Peter og Jesu bror Jakob. Kvinnene som hadde fulgt Jesus og som var trofaste der menn svek og fornektet, de ble skjøvet ut av posisjoner som lærere. Det vi sitter igjen med er billedkunsten som fremstiller tolv menn rundt Jesus. Kvinnene er utenfor bilderammen. Maria Magdalenas skjebne er uviss. Men noe vet vi: I den alternative kirken som la vekt på visdom og innsikt og som kalles den ”gnostiske”
( gnosis = innsikt) ble Maria Magdalena høyt verdsatt som andre kvinner. Denne del av kirken ble knust på 300-tallet. Da ble alle skrifter av og om Maria Magdalena forbudt og brent. Tidlig ble jøden Paulus den dominerende figuren. Han satte dagsorden og definerte ut kvinnene. De skulle være lydige mot mannen og underdanige, de skulle tie i forsamlingen. Paulus som aldri hadde møtt Jesus og som ikke siterer ham, ble frontfiguren i kirken med sitt syn på kvinner! Hvor ble det av Jesu syn på kvinner likestilt med menn som lærere? Hvor ble det av den historiske Jesus? Han ble historie, et interessant bakteppe for den nye religion rundt den guddommelige Kristus.

Kvinner som demoner

Det interessante er kontrasten mellom det Jesus forkynte om kvinner og hva kirken gjorde dem til. Kirkefedre med posisjon som biskoper holdt fast på myten om Eva som fristet Adam og skapte forbannelse på jorden. Eva som representant for alle kvinner endte opp med å bli et bilde på djevelen som med sin seksualitet førte mannen bort fra den opprinnelige kjærlighet til Gud. Gjennom teologen og biskopen Augustin ble kvinnen et satans redskap for det erotiske og demoniske. Mange fulgte ham, og hans tanker ble bakteppet for heksebålene som ble tent. Treklangen kvinne - kropp - seksualitet, ble befestet gjennom hekseprosessene. Kvinner er djevelens redskap – de frister mannen og ødelegger det rene forholdet til Gud. Slik ble historien om Maria Magdalena en opptakt til kvinnehatet og undertrykkelsen i kirken.

En annen historie

Om Jesus hadde fått siste ordet, ville vi fått en annen historie. Ikke minst en annen kirke – med respekt for kvinner som forkynnere likeverdige med menn. Men kirkens tidlige historie om kvinnene ble fortiet. Peter og mannstradisjonen seiret. Er det ikke nå på tide å ta det som ble skrevet om Maria Magdalena alvorlig? Hun som trolig var Jesu arvtaker og fikk sitt eget evangelium. Kirken tviholder på sine fire evangelier. Men originaltekstene er tapt. De første avskrifter forelå først i 4. århundre. Det er dem vi leser i Det Nye Testamentet. Marias evangelium som ble funnet i 1945 blant Nag Hammadiskriftene – er trolig like gammelt, originalen kanskje eldre. Dette har kirken underslått. Dermed kunne kirken fortie en viktig del av kvinnehistorien og skape en kirke dominert av menn.