Artikler - Hundre år siden Urevangeliet Q ble oppdaget!

Hva Jesus egentlig sa

Av Kari Klepp og Svein Woje

 

I 2007 var det verdt å nevne et jubileum, nemlig at det er 100 år siden det ukjente Evangeliet Q ble oppdaget og gitt ut i Leipzig av professor i teologi, Adolf Harnack.

hva er evangeliet q?

Mange har hørt om Nag Hammadi - funnene i Egypt 1945 og oppdaget at Thomasevangeliet er det best bevarte skriftet. Noen vil kanskje merke seg forskerne som daterer dette evangeliet til 50-tallet etter Kristus. Evangeliet Q er litt mindre kjent. Harnacks idé var at evangelistene måtte ha brukt en eller flere skriftlige kilder når de skrev sine evangelier. En av dem kaller vi evangeliet Q - eller Quelle av betydningen ”kilde”, som tyskerne kalte det. Dette såkalte skriftet ble ikke gravd opp av sanden. Det har befunnet seg mellom permene til Det Nye Testamentet siden det ble utgitt. Skriftet gir et nytt bilde av den historiske Jesus.


Professor Harnack påtok seg oppgaven å rekonstruere skriftet. Vi følger tanken hans: Evangelisten Markus var i Roma. Han regnes som forfatter til det eldste evangeliet i Det Nye Testamentet som dateres tilbake til ca. år 70. Noen år senere skrev Matteus og Lukas sine evangelier. De hadde forskjellig tilnærming til stoffet og kjente ikke hverandre. De skrev uavhengig av hverandre, brukte Markus, men også andre skriftlige kilder. Dette kan vi se fordi episodene de forteller om og formuleringene de bruker, er så like. Derfor er det mulig å skille ut de andre kildene, som kalles evangeliet Q. Vi kan si det slik: Alt som Matteus og Lukas har felles, men som avviker fra Markus, hører til Q-stoffet. Slik ble Harnacks ordsamling til; ”Det Jesus egentlig sa”. Resultatet ble offentliggjort i 1907 og er oversatt fra gresk til norsk i boka ”Jesus døde ikke på korset. Urevangeliet Q” (Borglund 2003)

Hvem var egentlig Jesus?

Harnack stilte spørsmålet for hundre år siden. Det finnes tidligere skrifter enn brevene fra Paulus på 50-tallet. Oppdagelsen av urevangeliet Q ble et gjennombrudd i forskningen for hundre år siden. Harnack prøvde å utkrystallisere teksten. Gjennom grundig kildegransking kom den tyske professoren til at skriftet Q må ha vært i omløp før de andre senere evangeliene.

Vi feirer altså et jubileum. Feiringen gjelder oppdagelsen av Q; de ordene Jesus opprinnelig sa, og som var basis for den første kristendom. Her finner vi ingenting om Jesu lidelse og død, ingenting om hans oppstandelse. Bare det som er nedfelt i Thomasevangeliet der Jesus fremstilles som filosof, ikke som forsoner. 

Den historiske Jesus forsvant.

Hva har vi lært av historien? Jo, at de som arbeider med den lett blir fortiet. Slik skjedde også med Harnack. Men også et annet perspektiv er vesentlig: Interessen for den historiske Jesus forsvant. Etter Harnacks oversettelse kom to verdenskriger og et nytt fokus på forskningen. Det viktige var nå troens Kristus. Kirken lukket seg inne i et mytologisk rom og det var andre enn Jesus som ble vektlagt ut fra forkynnelsesperspektivet. Samtidig lukket den øynene for de nye skriftene som ble funnet i Egypt like etter 2. verdenskrig; de såkalte Nag Hammadi- skriftene i Egypt. Det gikk mange tiår med taushet rundt funnene!

Først i 1978 ble samlingen av skriftene fra Nag Hammadi trykket i engelsk utgave. Og nå tok debatten seg opp igjen: Hvem var Jesus? Hva sa han egentlig? Litteraturen rundt Q har vokst. Mest kjent er Burton Mack: ”The lost Gospel” fra 1993. Og med Kloppenborgs ”The formation of Q” (1987) har Harnack blitt standardverk i USA. Kildene til Q- stoffet ble nå sortert etter innhold og redaksjonslag. Harnacks prosjekt skiller ikke mellom tradisjonslagene. Han setter sammen et skrift som var det tidligste fra Jesusbevegelsen. Men det interessante i senere forskning er at Q slik som i Thomasevangeliet, bare består av Jesusutsagn, og har en tredel felles. Ingen av dem har noen historier om Jesu død og oppstandelse.

Hvem var ”Q-folket”?

Verken det såkalte ”Q-folket” eller Thomasevangeliet var opptatt av Jesu død som en mytisk hendelse. Jesus var deres lærer. Han var ingen forsoner. Ut fra deres perspektiv døde ikke Jesus på korset. Q - folkene trengte ingen forsoner. Om Jesus hadde druknet i Gennesaretsjøen eller døde på et kors, hadde de like fullt hans ord å leve etter. Det er nærmest å regne som disippelinstruksjoner om å handle rett og vise nestekjærlighet. De første som ble med i Jesusbevegelsen så på seg selv som en utvalgt gruppe. De var jøder som fulgte sin lærer for å få del i visdommen. De var ikke ”kristne”. De betraktet ikke Jesus som Messias eller Kristus. For dem var han en åndelig leder som kunne veilede dem i en forvirret tid.

De tradisjonelle evangeliene derimot er opptatt av å fremstille Jesus som en reformator av jødedommen. De skildrer konfliktene mellom fariseere og skriftlærde, og dramatiske møter med religiøse autoriteter i Jerusalem. Dette er ikke nevnt i den tidlige Q-tradisjonen eller i Thomasevangeliet. Her er ikke disiplene en utvalgt og organisert gruppe. Jesus død er ingen martyrdød.
Selvsagt finnes det Jesusord i evangelienes tradisjoner, men de må ”pakkes ut” av en mytologisk og fortellende sammenheng. Det er en annen historie. Nå er det hundre år siden Jesus ble viklet ut av mytene og gjenoppdaget. Det er på tide at vi får øye på ham bak fablene og kirkens lære om troens Kristus.