Artikler - De skjulte evangelier

Visdommen som ble forbudt
(Publisert i Bokvennen nr 4, 2011)

Av Svein Woje

 

Bibelen er kommet i ny utgave. Det hadde vært en enestående anledning til å bryte den makt kirkens ledende menn utøvde på 300-tallet, da de ”banket gjennom” Bibelen slik vi i kjenner den i dag, og besluttet at andre eksisterende evangelier skulle tilintetgjøres. I 1945 ble koptiske oversettelser av noen av disse gjenfunnet i Nag Hammadi i Egypt. Det er disse som kalles de skjulte eller apokryfe evangelier. Nettopp i en tid da behovet for åpenhet og diskusjon rundt de bibelske skrifter er påtrengende, burde et par av disse evangeliene blitt med i den nye bibelutgaven. Det har ikke skjedd. Skyldes det respekt for kirkepolitisk tradisjon eller frykt for følgene, i tilfelle hvilke?

Nag Hammadi-skriftene

Funnet ved Nag Hammadi inneholdt en leirkrukke med 48 skrifter, alle skrevet på koptisk. Av disse er Thomasevangeliet det best bevarte. Et av de andre skriftene var Maria Magdalenas evangelium. Flere av skriftene forteller om den status Jesus gav kvinnene som fulgte ham. De kunne bli lærere og veiledere. Dette gjaldt i særlig grad Maria Magdalena. Allerede i 1896 kjente man til ”Mariaevangeliet”, en papyrusbok fra 400-tallet, men altså nå, i 1945, dukket en 200 år eldre versjon opp, samt en del andre skrifter som alle befestet Maria Magdalenas posisjon som Jesu nærmeste. Et av disse var Filipsevangeliet. Her leser vi at Maria Magdalena ble kalt hans ”partner” at ”Frelseren pleide å kysse henne på (…) Her er teksten ødelagt og overlatt til fantasien, men kysset ble ofte sett på som en innvielse i skjult kunnskap. De mannlige disiplene var sjalu og ville ha en forklaring. ”Hvorfor elsker du henne mer enn alle oss?” Jesus svarte: ”Når en blind og en seende er sammen i mørket, er det ingen forskjell på dem. Men når lyset skinner, vil den som har øyne se lyset, mens den blinde forblir i mørket.”

Maria Magdalena hadde en myndighet like stor som Peter og inntar en særstilling blant disiplene. Hun var en kvinne med autoritet, en kvinne som Jesus betror sin visdom til og som skal bringe den videre. Men Peter er fortørnet: ” Talte han virkelig med en kvinne uten at vi visste om det? Skal vi alle vende oss om og lytte til henne? Fortrakk han henne fremfor oss?” (Fra Mariaevangeliet) Her aner vi konflikten mellom menn og kvinner i den tidlige kirken.
I Nag Hammadi-skriftene merker vi ikke bare respekten for Maria Magdalenas posisjon, men også for de andre kvinnene. Evangeliene i Det nye testamentet forteller at det var mange kvinner i Jesu følge. Rabbien Jesus brøt med jødisk tradisjon og likestilte menn og kvinner mens han dro rundt og forkynte. Men hva ble det så av disse kvinnene? I tradisjonen ble de fortiet. Etter Jesu død overtok menn som ledere av menigheten i Jerusalem. Vi husker navn som Peter og Jakob, Jesu bror. Kvinnene som hadde fulgt Jesus og som var trofaste der menn svek og fornektet, de ble skjøvet ut av posisjoner som lærere. Det vi sitter igjen med er billedkunsten som fremstiller tolv menn rundt Jesus. Kvinnene befinner seg utenfor billedrammen.

Maria Magdalenas skjebne er uviss. Men noe vet vi altså nå: I den ”alternative” kirken som la vekt på visdom og innsikt og som kalles den ”gnostiske” (gnosis = innsikt), ble Maria Magdalena høyt verdsatt i likhet med andre kvinner. Denne delen av kirken ble knust i og med de ledende kirkelige makthavernes avgjørelse på 300-tallet. Da ble alle skrifter av og om Maria Magdalena forbudt og brent. Tidlig ble Apostelen Paulus den dominerende figur. Han satte dagsordenen og definerte ut kvinnene. De skulle være lydige mot mannen og underdanige, de skulle tie i forsamlingen. Paulus som aldri hadde møtt Jesus og som ikke siterer ham, men som har hatt en åpenbaring han omtaler som ”sitt evangelium”, ble frontfiguren i kirken med sitt syn på kvinner! Hvor ble det av Jesu syn på kvinner som lærere, likestilt med menn? Hvor ble det av den historiske Jesus?

Maria Magdalena

Hvem var Maria Magdalena? Myter og legender har lagt seg rundt henne. I billedkunsten er Maria Magdalena blitt fremstilt svært erotisk i røde utfordrende klær og blottede bryster. Hun er den forføreriske kvinnen som tidlig i kirkens historie ble en syndebukk for kirkens syn på kvinner og seksualitet. Denne tradisjonen rundt henne ble så sterk at pave Gregor den store i 591 kunne utstede et dekret som fastslo at Maria Magdalena var en hore. (I sin ytterste konsekvens førte dette synet til hekseprosessene, både før og etter reformasjonen). Først i 1969 ble dekretet endret av Vatikanet. Men fortsatt er Maria Magdalena skytshelgen for de prostituerte.

Det vi vet om Maria Magdalena er at hun kom fra byen Magdala på vestsiden av Gennesaretsjøen. Sammen med kvinnene i Jesu følge ble hun med ham på den siste ferden til Jerusalem. Går vi til evangeliene, står det ikke noe om at Maria Magdalena var en hore. Men tradisjonen forvekslet henne med en ikke navngitt synderinne som salvet Jesu føtter. Dette synet festnet seg og ble brukt mot henne, i likhet med, ikke minst, tradisjonen om at Jesus drev ut syv onde ånder av henne. Dermed fikk man et bilde av en demonbesatt hore. Det passet godt inn i kirkefedrenes negative kvinnesyn, der alle kvinner ble sett på som syndige; det var jo Eva som fristet Adam i paradishagen! Damen med eplet er blitt en myte som har festnet seg like sterkt. Men myter og fortellinger er farlige når de blir teologi – og begrunnelse for nedvurdering av kvinnen. Slik ble myten om Maria Magdalena brukt, kvinnen som ifølge de nyoppdagede skriftene var en disippel med stor læreautoritet.

Thomasevangeliet

På den tiden skriftene som skulle være med i Det nye testamentet ble valgt ut, var Thomasevangeliet i omløp i menighetene. Det ble lest og sitert helt frem til det 11. århundre og innfridde både krav til apostelautoritet og utbredelse. Enkelte forskere daterer dette skriftet så tidlig som til 50-tallet. Av de mange blir det omtalt som ”Det femte evangelium”. Thomasevangeliet nevner ikke Jesu lidelse, død og oppstandelse. Det er en samling av 114 Jesuord (logion). Her møter vi en Jesusskikkelse som legger vekt på visdom og innsikt, og at vi finner Gud gjennom erkjennelse og kunnskap om oss selv. ”Den som kjenner alt, men ikke seg selv, savner alt.”

Allerede første gang jeg leste Thomasevangeliet i studietiden, ble jeg betatt. Her ble det sagt ”Guds Rike er inne i dere.” Skriftet var helt fri for rammefortellinger, som hører til et senere stadium i utviklingen av evangelier. Men viktigst for meg for å arbeide videre med dette evangeliet og gi det ut i norsk oversettelse, var utsagn 2: ”Jesus sa: Den som søker må ikke slutte å søke / før han finner / Når han finner/vil han bli forvirret / Når han er forvirret, vil han undre seg /og bli konge over alt som er til.” 
Hos Thomas finner vi Gudsriket inne i oss sammen med undringen og erkjennelsen.

En annen historie

Kirken tviholder på sine fire evangelier. Men originaltekstene til disse har gått tapt. De første avskrifter forelå først i det 4. århundret. Det er dem vi leser i Det nye testamentet. Skriftene med Marias og Thomas’ evangelium som ble funnet i Nag Hammadi i 1945, er antakelig like gamle, originalene trolig eldre. Dette har kirken underslått. Dermed kunne den fortie en viktig del av kvinnehistorien og skape en kirke dominert av menn. Også visdomsordene hos Thomas kunne ha hjulpet kirken videre. Med Thomasevangeliet og Maria Magdalenas evangelium kunne vi hatt en annerledes og mer åpen kirke med rom for ny erkjennelse og visdom, der også kvinner kunne vært åndelige veiledere og hatt læremyndighet. (I stedet for Petersplassen, kunne vi kanskje hatt Maria Magdalenas plass?)

 

Kilder:

1. Maria Magdalenas Evangelium, fire gnostiske skrifter, Emilia forlag,1996
2. Svein Woje/ Kari Klepp: Thomasevangeliet, Borglund forlag, 2003
3. Elaine Pagels: The gnostic Gospels,Vintage book ed., 1989
4. Marvin Meyer: The Gospel of Thomas, Harper Collins, 1992
5. The Nag Hammadi Library, Harper San Francisco, 1990 ed. James M. Robinson
6. The Five Gospels, The Search for the Autentic Words of Jesus, Harper, 1993